I morges våknet jeg opp til en spektakulær soloppgang over Randesundslandet. Det ble en fantastisk start på det jeg visste ville bli en travel dag, og langtidsminnet tryllet frem arbeiderdikteren U.P Overbys  malmfulle tekst :
“snart dages det brødre, det lysner i øst – til arbeidet fremad i kor”Men, stemningen sank da P2  Nyhetsmorgen refererte fra dagens førstesider, og DN oppslaget, om at det nå er varslet tre ganger så mange oppsigelser enn i fjor. Sydvestlandet merker mer enn andre regioner oljeprisfallet, redusert fart i verdenshandelen, kostnadskutt og investeringsstopp . I følge NAV har 2749 ansatte i Vest Agder, 8194 i Rogaland og 4082 i Hordaland  mottatt brev, om at de om kort tid må gå i permisjon eller bli oppsagt. Frykten for fremtiden slår inn hos mange. For kort tid siden var lykken i livet, og veien til en trygg hverdag og økonomisk velstand, jobb i oljeserviceindustrien. Her i “Drilling Bay”, som Kristiansand ofte kalles, med boreoperatører som MH Wirth, NOV og Cameron i byen, kjenner jeg familier hvor far, sønner og svigerdøtre stolte og trygge er ansatt i ett og samme oljeserviceselskap. De første har fått sitt oppsigelsesvarsel- resten frykter og venter.Det gjør noe med oss. Vi har sett det på boligpriser som flater ut, eller faller i de mest utsatte regioner. Aksjemarkedene har fått sin nedtur, og mange ser sparepengene bli redusert. Vi utsetter innkjøp, og som kystens folk gjør vi som mannskapet gjorde i møte med uvær- vi “skalker lukene”. Jeg forstår frykten. Nedarvet er beretninger om hvordan det var å være uten arbeid. Følelsen av ikke å få endene til å møtes, og frykten for hva morgendagen måtte bringe. Min mor fortalte rørende om da morfar stod uten jobb  i Trettiårene. Hun og storebror ble instruert til å ta bønnen om arbeid med i aftenbønnen, og da mamma gjorde det, fikk hun fra broren en tilleggsformaning,  “du må be om fast arbeid Tulla”.

Ja, det er uvær i vente, men vi står også langt bedre rustet enn tidligere generasjoner til å takle det. Som samfunn har vi et oljefond og økonomiske muligheter til å bidra til omstilling på en bedre måte enn de fleste andre. Vi har velferdsordninger, som bidrar til å dempe fallet i inntekter som forsvinner, og vi har en høyt utdannet befolkning og kompetanse til å få frem løsningene som skal gi nye muligheter. De samme ingeniørene som har gitt oss mulighetene til å bore dypere, lengre og under tøffere klimatiske forhold enn noen gang før, må brukes til å se hvordan det kan gjøres rimeligere og mer effektivt. Mange må bruke sin tankekraft, evner og kreativitet på ny teknologi , fornybar energi og miljømessig bedre løsninger, slik selskaper som Scatec Solar og Viking Heat Engines gjør det.

Det vi alle fall ikke kan tillate oss, er å la frykten ta overhånd.  Kapitalismens lov er ubønnhørlig. Noen selskaper går under. Penger går tapt, og mange mister jobben, men like sikkert er det at kreativitet, investeringer og vilje til å lykkes skaper nye muligheter. Høstens budsjett må fokusere på  investering i veier, fiber, infrastruktur og innovasjon.Ja, felles innsats om det som igjen kan skape vekst. Like viktig er det at politikken og politikere må heie frem de menneskene, ideene og kapitalen, som skal til for å bygge morgendagen. Det var nok ikke denne kapitalismens dynamikk dikteren tenkte på, men likefullt – igjen vil det dages og lysne i øst.